Mandag 16. juni holdt vi i Norsk Folkehjelp beredskapsøvelse hos Skanska på Fornebu S. Her ble to markører sminket slik at det så ut som de hadde alvorlige skader etter arbeidsulykker, før de ble plassert ut på byggeplassen.

Skanska bygger verdens mest miljøvennlige kjøpesenter på Fornebu S. Senteret får passivhusstandard og energiklasse A, og vil få et 2000 m² solcellepanel på taket. Til daglig jobber ca. 450 personer på byggeplassen.

En markør er en person som spiller «skadet» under den praktiske øvelsen på beredskapskurset. Markørene blir sminket for å virkeliggjøre skadene de har pådratt seg, og målet er å gjøre øvelsen så realistisk som mulig. I dette tilfellet var fokusområdet åpent beinbrudd, hodeskade og en slipeskive i brystet. Å sminke slike skader tar ca. 3-4 timer, og det er våre instruktører som gjør denne jobben.

Scenarioet for beredskapsøvelsen var som følger:

Begge markørene hadde falt fra en stige. Markør nummer 1 var en mann som, i tillegg til å ha fått et stygt åpent brudd i låret, hadde fått en slipeskive fra en vinkelsliper inn i brystet. Han hadde store smerter, og på grunn av store skader burde han ikke flyttes. Det de kan gjøre i et slikt tilfelle er å stoppe eventuelle blødninger, og bruke sterilt kompress på beinbruddet for å unngå infeksjon. 1-1-3 ble kontaktet ganske raskt, og kollegene må videre påse at han ikke blir nedkjølt før ambulansen kommer.

Markør nummer 2 var ei jente som sannsynligvis hadde slått hodet i betongen når hun falt. Hun var desorientert og uvitende om at hun var skadet. Hun ble irritert når kollegene hennes spurte hvordan det gikk med henne. Så besvimte hun. Kollegene prøvde å få kontakt med henne, ringte 1-1-3, la henne i sideleie og forbandt hodeskaden.

Scenarioene er vanskelige, men de ansatte som var med på øvelsen lærte raskt og de tingene som ikke ble gjort når de fant den første markøren fungerte bedre når de fant den neste.

Øvelsen ble avsluttet med en debrifing. Skanska har en egen beredskapsplan, og deres mål er at de ansatte opptrer etter samme prosedyre uansett hvilket anlegg de er på. I debrifingen gikk deltakerne gjennom øvelsen i detalj med utgangspunkt i beredskapsplanen, og sammenlignet teori med praksis. De fikk også tilbakemelding fra instruktørene på hvordan de hadde løst de ulike situasjonene, hva de gjorde bra og hva de kan bli bedre på.

Hvorfor beredskapsøvelse?
Formålet med beredskapsøvelser er å dekke tidsrommet fra ulykken oppstår, til profesjonell hjelp ankommer ulykkesstedet. Hva som skjer og hva en må ta hensyn til i dette tidsrommet avhenger av type anlegg, men felles for alle er grunnleggende kjennskap til planverket, organisering, fagkunnskap og bevisstgjøring av sikkerhet. En forutsetning for å gjennomføre en beredskapsøvelse er at alle deltakerne har gjennomført grunnkurs i førstehjelp i forkant.